Vi feirer fredag 6. Januar Den hellige Teofania. Det er dagen til minne om den første åpenbaring av treenigheten. Gud viste seg som Fader, Sønn og Helligånd. Det er en stor og viktig fest i Kirken. I katolsk og protestantiske kirker heter dagen Epifania og Åpenbaringsfest hvor man minnes de hellige vise menn hyling av Jesusbarnet. I Øst-kirken eller den bysantinske kirke er Teofania knyttet til Kristi dåp. Teofania som blir feiret 6. januar, var en av de første kristne festene og inneholdt en rekke fester og temakretser. Teofania var fra den tidligste kristne tid en vannvelsignelsesfest hvor man feiret at Kristus velsignet Jordan og all jordens vann. Det var en dåpsfest hvor man markerte inngangen til det nye livet.
Det var en åpenbaringsfest hvor Gud åpenbarte seg som den treenige Gud. Fram til slutten av 300-tallet var Teofania kirkens fødselsfest. Det var også en markering av Kristi død og oppstandelse. Det var uttrykk for skapelse og nyskapelse, for asketisme, guddommeliggjøring og for Kristi Verdensherredømme. Flere forskere mener at den store jødiske Tabernakelfesten forsatte i Teofaniafesten. Foruten å være en ild og vann fest, var Tabernakelfesten en markering av Jahves tronebestigning. Teofania kan også sees som en tronebestigningsfest hvor Gud setter Jesus på tronen og salver idet han får navnet Kristus, den salvede. Beskrivelsene av kongens tronebestigning i Davids salmene har mange fellestrekk med Kristi dåp.
Fra tidlig bysantinsk tid ble Kristi dåp ikonene billedlige Teofania prekener. Når vi idag feirer Teofania festen, må man ha i tankene alle disse forestillingene om Kristi dåp.
Fremfor alt minnes vi denne dagen vår egen dåp og det er vanlig mange land å dyppe seg i vannet som blir velsignet av presten. Vi vigsler også hellig vann som vi drikker til minne om at Kristus helliger alle jordens vann og gjør det til en helbredelse kilde.
Kirkefedrene var noe usikre på hvordan Kristi
dåp skulle forstås. Trengte Jesus dåpen? Hvis ikke, hvorfor lot han da
seg døpe? I de to første århundrer virker kirkefedrene usikre. Kristi
dåp ble derfor lenge kun oppfattet som at Kristus kun velsignet vannet
da han steg ned i det. Kristi dåp ikonene får etter hvert flere
frelseshistoriske trekk. Flere bibelske personer og fortellinger samt
kirkelige ritualer og fester kan leses i bildet.
I tillegg ble
Kristi dåp midtpunktet i den største teologiske stridigheten i kirkens
historie, den arianske strid som red kirken som en mare i flere
århundrer. Spørsmålet var hvem Jesus egentlig var. Var han Guds sønn og
sann Gud fra tidens begynnelse slik atanasianerne (etter Atanasius død
373) hevdet, eller var han født menneske og ble utrustet til sin
gjerning og guddommelighet gjennom sin dåp slik Arianerne (etter Arios
død 336) hevdet. Atanasianerne hevdet at Kristi dåp ikke forandret hans
guddommelige status. Han trengte ikke dåpen. Arianerne mente at Kristi
dåp var selve tronebestigningen opp til den guddommelige virkelighet.
Den atanasianske lære vant og vedtakene fra konsilene i 325 i Nikea og
381 i Konstantinopel ble nedfelt i den Nikensk-Konstantinopolitanske
trosbekjennelse. Kristi dåp ble forstått som en proklamasjon til verden
om hvem Kristus var. Han fikk ingen ting som han ikke allerede hadde. Og
mysteriet om treenigheten ble åpenbart. Dette førte til at Kristi dåp
fremstillingene ble problematisk for kirken å bruke. Bildet var på en
måte kuppet av Arianerne. Det var ikke mindre problematisk at keiseren
og hoffet støttet den Arianske fløy. En fokusering av tronebestigning og
guddommeliggjøring lå nært det romerske synet på Keiseren. Det kan ha
hatt betydning for valget av monumentale Kristi dåps-fremstillinger i
Ravenna kun 70 år senere enn konsilet i Konstantinopel.
